Der levende systemer finner sin egen vei.
Fasilitering og følgeskap for enkeltpersoner, organisasjoner, hjelpere, bevegelser og ledergrupper, der det som allerede er levende får rom til å organisere seg.
Oppdatering
Jeg er for tiden i en periode av dyp integrasjon, og lever dermed det jeg arbeider med. Jeg tar ikke på meg lengre individuelle forløp eller større fasiliteringsoppdrag akkurat nå.
Du er velkommen til å booke et kort nettmøte (20 minutter) for avklaring (kontakt nederst på siden). Jeg svarer vanligvis innen 48 timer.
Martin J. Reinholtz
Arbeidet mitt skjer i skjæringspunktet mellom det psykologiske, somatiske og økologiske. Med enkeltmennesker som navigerer ekte terskler, og med hjelpere, ledere, fellesskap og organisasjoner på tvers av skalaer. Jeg har særlig lang erfaring med å arbeide med aktivister, kunstnere og dem som lever utenfor de etablerte sporene.
De siste femten årene har jeg bidratt til betydningfullt kulturellt og miljørelaterte prosjekter i Norge, og arbeidet med organisasjoner fra store selskaper til små oppstartsvirksomheter. En bestemt interesse løper gjennom alt sammen: levende menneskelige systemer. Hvordan de selvorganiserer seg, hvordan de setter seg fast, og hvordan de finner veien igjen.
Jeg fasiliterer også prosesser for økologisk sorg, fortvilelse og transformasjon, holdt i grupper og i naturen, gjerne over flere dager.
Noe jeg har lært å stole på, gjennom mange års nært arbeid med mennesker og gjennom mine egne lange nedstigninger, er at mye av det som betyr mest skjer før og under ordene. Kroppen vet ofte det sinnet ennå prøver å finne ut av. Med nok trygghet og tid kan noe fullføres som samtale alene sjelden når.
Praksisen min bygger på over tretti års meditasjon, qigong, yoga og naturtilknytning, ved siden av en lang karriere som leder og, på siden, som utøver og barnemagiker. Jeg har forsket på forholdet mellom mennesker og natur over mange år, og skrev masteroppgaven min i organisasjons- og ledelsespsykologi om røttene til økosentrert lederskap. Jeg vet fra innsiden hva det vil si å miste all grunn under føttene, og å finne den igjen. Og jeg er, som Bayo Akomolafe gjerne sier, fortsatt i ferd med å komme meg etter psykologien.
Jeg arbeider fra et lite skogssted på Nesodden, sør for Oslo. Naturen her er ikke en kulisse, men en aktiv deltaker. Mye av det vi bærer var aldri bare vårt å bære. Og den levende verden er mer i stand til å ta imot noe tilbake enn vi kanskje tror.
Informasjon om priser og rammer for samarbeid finner du her.
Individuell akkompagnement
For dem som står ved terskler der vanlig støtte ikke lenger strekker til
Det finnes øyeblikk der rammene som en gang ga mening ikke lenger gjør det. Når noe i kroppen vet mer enn noen samtale har vært i stand til å nå. Når betydelig indre arbeid allerede er gjort, og likevel gjenstår noe uferdig på et nivå dypere enn forståelsen kan berøre.
Dette er ikke en krise som skal håndteres. Det er en overgang som ber om å bli gått inn i, med den rette typen følgeskap.
Jeg følger mennesker gjennom ekte nedstigninger, og gjennom det langsomme, ofte desorienterende arbeidet med å finne grunn igjen på den andre siden. Gjennom det kroppen har båret lenge, kanskje så lenge at det har begynt å føles som deg selv. Gjennom ettervirkningene av erfaringer, relasjonelle, fellesskapsmessige, nedarvede og økologiske, som satte sitt preg på nervesystemet og ennå ikke har funnet sin fullføring. Gjennom den gradvise gjenkjennelsen av noe som alltid var der, men aldri fikk rom.
Mye av dette arbeidet skjer før og under språket. I kroppen, i sansningen, i det som beveger seg eller nekter å bevege seg.
Det som møter deg her er ikke en teknikk eller en metode. Det er en bestemt kvalitet av tilstedeværelse som har vokst frem gjennom å ha gått det samme terrenget. Noe i rommet mellom oss kan kjenne igjen det du bærer, ikke bare forstå det.
Arbeidet er uten hast, og oppmerksomt på det som ankommer før fortellingen. Gjenkjennelse kommer før fortolkning. Tempoet følger det som faktisk er levende i deg.
Møtene finner sted i skogen.
Sansende Lederskap
Dybde som grunnlag for ekte organisasjonsliv
Det ledere møter nå krever ikke bare mer av det samme. Det kaller på noe annet. En annen kvalitet av nærvær, en annen måte å være i rommet på, som ikke kommer av mer kunnskap eller bedre verktøy.
Det handler om evnen til å forbli åpen når systemet rundt deg ikke er det. Å kjenne hva som lever i en organisasjon, ikke bare hva den leverer. Å lede fra noe ekte i seg selv, og merke forskjellen i kroppen.
Jeg arbeider med ledere og ledergrupper som kjenner at noe mer grunnleggende er i bevegelse. I dem selv, i kulturen de er en del av, i de større sammenhengene virksomheten er vevd inn i. Arbeidet berører kroppen, relasjonene, og den oppmerksomheten en leder bringer inn i et rom, en beslutning, et øyeblikk der ingen vet svaret ennå.
Noe jeg er særlig opptatt av er hva som gjør at ekte selvorganisering kan oppstå, og hva som hindrer det. Ikke som teori, men som noe som kan kjennes og arbeides med direkte. Det lever sjelden i strukturene. Det lever i det usagte, det uferdig bårne, det som ingen ennå har satt ord på.
For organisasjoner som søker en mer grunnleggende endring, mot noe mer levende og mer ærlig, tilbyr jeg prosesser som starter der det meste av utviklingsarbeid ikke når.
Noe av dette arbeidet skjer utendørs. I direkte kontakt med levende systemer.
Økologisk sorg
For dem som bærer verden og trenger et sted å legge den ned
Dette er en sorg ulik annen sorg. Den har ikke ett ansikt, ikke én hendelse, ikke ett klart tap å peke på. Den er diffus og opphopet, en tyngde som bygger seg opp i kroppen over tid, ofte uten ord for det som egentlig sørges over.
Klimaendringer. Tap av arter. Landskap som forsvinner. Å vite det du vet og fortsette å leve et ordinært liv. Den indre splittelsen dette skaper er ikke patologi. Det er en rimelig respons på en urimelig situasjon.
Mange som bærer dette er terapeuter, aktivister, lærere, ledere, foreldre, mennesker som gir mye og sjelden har rom til å kjenne det de faktisk kjenner. Sorgen bæres alene fordi det er få steder den kan møtes uten å bli løst, minimert eller forklart bort.
Det denne sorgen trenger er ikke håndtering eller systematisering, hellere ikke en reduksjon ind i deler. Den trenger rom. Rom til å kjennes i kroppen, holdes i relasjon og møtes i kontakt med den levende verden som sorgen egentlig er for.
Jeg fasiliterer dette arbeidet primært i grupper, oftest i naturen, der omgivelsene selv hjelper nervesystemet til å roe seg og noe videre kan bli tilgjengelig. Samlingene holdes som en avgrenset prosess over minst tre dager, lenge nok for ekte kontakt, somatisk dybde og den typen refleksjon som bare kommer når ting bremser nok til å kjennes.
Arbeidet trekker på somatiske tilnærminger til sorg og aktivering, på det relasjonelle feltet som oppstår når mennesker samles med ekte intensjon, og på den mer enn menneskelige verden som en aktiv deltaker i prosessen snarere enn bare en kulisse.
Jeg er praktiserende fasilitator av Work That Reconnects, rammeverket utviklet av Joanna Macy for å møte økologisk sorg og finne fornyet forbindelse til livet. Det er én tråd blant flere som informerer hvordan jeg arbeider.
Det jeg har funnet, gjennom mange år med å fasilitere denne typen prosesser, er at økologisk sorg sjelden forblir økologisk lenge. Under sorgen for verden er det nesten alltid noe mer personlig. Og under det igjen, nesten alltid, noe som ikke er sorg i det hele tatt.
Arbeidet beveger seg mot det.
Stedet
Natur som deltaker, ikke kulisse
Arbeidet foregår primært fra et lite skogsmiljø på Nesodden, sør for Oslo.
Noe i nervesystemet gjenkjenner denne typen grunn. Senker seg inn i den. Begynner å huske et forhold til levende tilstedeværelse som det meste av hverdagslivet tilslører.
Dette er ikke metafor. Den mer-enn-menneskelige verden har sin egen måte å bevege det ingenting annet kan nå — og det er en del av det dette arbeidet trekker på.
For enkeltpersoner tilbyr stedet en kvalitet av grunn som støtter det som er vanskelig å finne innendørs. For ledergrupper og organisasjoner er det sin egen logikk i å begynne arbeidet med gjenforening et sted som er genuint levende.
Nettbasert arbeid er tilgjengelig der avstand eller kontekst krever det.
Deep Time Walk 2025
Med 80 Personer (klip fra lengere dokumentarfilm).
Video: Alvaro Alvarez
Deep Time Walk
En guidet gå-immersjon der geologisk tid—fortid, nåtid og framtid—oppleves steg for steg, gjennom 4.6 milliarder år, og hvert skritt sammensvarer med en million år. Naturen blir aktivt inkludert i den vitenskaplige historiefortellingen.
Systems Game (som del av turen)
En enkel, ikke-verbal bevegelsespraksis der deltakerne holder lik avstand mellom to andre. I dette rommet oppdager gruppen hvordan et selvorganiserende system kan oppstå—stille, i bevegelse, øyeblikk for øyeblikk.
Kontakt
Hvis du ønsker å utforske samarbeid, bruk skjemaet under og skriv kort hva du søker støtte for, og hva du håper å få ut av en samtale.
Jeg svarer vanligvis innen 48 timer.
Artikler
De tre hjertene
Et somatisk kart for bærekraftig økologisk tjeneste
For terapeuter og aktivister
On Developmental Stage and the Limits of
Clinical Presence
Dybden du kan møte andre i, er dybden du selv har vært. For terapeuter, ledere og dem som navigerer ekte nedstigninger.
Anger, Love, and the Earth That Receives
On the missing container, the non-flinching witness, and the transpersonal heart