Arbeidet mitt skjer i skjæringspunktet mellom det psykologiske, somatiske og økologiske. Med enkeltpersoner som navigerer ekte terskler, og med hjelpere, ledere, lokalsamfunn og organisasjoner i ulike størrelsesordener. Jeg har særlig lang erfaring med aktivister, kunstnere og de som lever utenfor de etablerte sporene, og med vanlige mennesker som befinner seg et sted de ikke forventet å være, og som bærer noe tyngre enn de kan bære alene.

​

En særlig interesse løper gjennom alt dette: levende menneskelige systemer. Hvordan de selv-organiserer seg, hvordan de setter seg fast, og hvordan de finner veien videre. Dette kommer særlig til syne i arbeidet med økologisk sorg og transformasjon, ofte holdt i grupper og i naturen, gjerne over flere dager og lengre tidshorisonter.

​

Noe jeg har lært å stole på, gjennom mange år med nært arbeid med mennesker og gjennom mine egne lange vandringer inn i mørkets hjerte, er at mye av det som betyr mest skjer før og under ordene. Kroppen vet ofte det sinnet fortsatt forsøker å finne ut av. Lyden av en fugl kan nå helt inn. Kvaliteten på gresset under føttene kan forskyve noe som måneder med samtale ikke klarte. Gitt nok trygghet og tid kan noe fullføres som ord alene sjelden når frem til.

​

Det jeg bringer inn i rommet er ikke primært en metode, men en kvalitet av nærvær som har vokst frem ved å ha gått gjennom terrenget. Jeg vet fra innsiden hva det vil si å miste all grunn under føttene, ikke som en metafor men fullstendig, og å finne den igjen. Å kjenne forskjellen mellom en kropp som tilhører den levende verden og en som har glemt at den gjør det. Den reisen har gjort visse ting synlige som er vanskelige å se fra mer komfortabelt terreng.

​

I tillegg bringer jeg ressurser nøye utviklet gjennom over tretti år med meditasjon, qigong og naturforbindelse. Qigong har særlig blitt sentralt, ikke som trening eller teknikk, men som et direkte middel til å gjenopprette det som frakobling tar bort. Den kjente følelsen av å være rotfestet. Kanalen mellom jord og himmel som beveger seg gjennom en kropp som har husket at den ikke er atskilt fra noen av dem.

​

I ryggsekken har jeg også en mastergrad i organisasjons- og ledelsespsykologi om røttene til ekosentrert lederskap, en lang og usannsynlig karriere innen moderne lederutvikling, betydelig påvirkning gjennom miljø- og kulturbevegelser i hele Europa, og, ved siden av, en praksis som barnetryllekunstner. Tryllekunstneren er ikke urelatert til resten.

​

Jeg arbeider fra en liten skogssetting på Nesodden, sør for Oslo. Naturen her er ikke en kulisse men en aktiv deltaker. Skogen, fjorden, hjorten, bringebærbuskene, elgen, fuglelyden, det særegne lyset gjennom trærne, medarbeidere. Mye av det vi bærer var aldri bare vårt å bære. Og den levende verden er mer villig til å bære det med oss enn vi kanskje tror.